Gut Rundhof, Herregård i Schleswig-Holstein, Tyskland

Gut Rundhof er en barokkherregård oppført 1753–1755 i Stangheck nær Gelting. Den elleveaksede teglbygningen har to fulle etasjer over en lav kjeller og er så dyp at to parallelle tak spenner over den, etter den regionale dobbelthus-tradisjonen. Mot gården skyter en polygonal risalitt fram, kronet av en attika med vaser; herregården står på en øy av damlignende vollgraver, flankert av to kavaljerhus fra 1700-tallet rundt en æresgård.

Rundhof nevnes første gang i 1231 i kong Valdemar IIs jordebok som et kongelig vannslott, som i løpet av 1200-tallet ble gitt som len til jyske hærførere. Rundt 1400 gjorde Erich Krummediek godset om til et stort jordegods; etter hertug Adolf VIII av Holsteins erobring av Flensburg i 1431 ble borgen revet. Henneke von Rumohr fikk godset i 1557 gjennom sin kone Eybe Sehestedt, og hans etterkommere, nå i sekstende generasjon, eier det fortsatt. Den barokke herregården ble reist 1753–1755 etter tegninger av Johann Gottfried Rosenberg, utført av Georg Greggenhofer, og ombygd i nyklassisistisk stil 1785–1790.

Herregården viser nordtyske byggetradisjoner med sin firkantede plan og takformer som kjennetegner Schleswig-Holsteins gods. Besøkende legger umiddelbart merke til den regionale karakteren i proporsjonene og den omhyggelige utformingen av gårdsanlegget.

Herregården kan bare ses utenfra, fra de offentlige veiene som passerer godset; områdene og landskapsparken er private. Den tidligere forvalterboligen leies ut til feriegjester. Av og til holdes det konserter i vestibylens kuppelsal.

Huset er elleve akser bredt og så dypt at to parallelle tak dekker det, etter den regionale dobbelthus-tradisjonen. Rundhof var Georg Greggenhoffers første større arbeid i hertugdømmene; han kom fra Bayern og ble senere hoffbyggmester i Eutin.