St. Remigius, Kirke i Suderburg, Tyskland

Sankt Remigius kirke består av et rundt 1200-tårn av grå og brune stein med et høyt konisk tak av røde teglstein, sammenbygd med en korsformet bindverkssal fra 1752–1753. Salen har røde teglmurer nederst, mørkt trebindverk over, fire vinduer med hvite sprosser og en tredør. Innenfor lysegule vegger og flatt tak står et barokkt prekestolalter fra 1751–1753 med forgylling, hvite benker og en messinglysekrone.

Det runde tårnet av feltstein ble bygget rundt 1247; dendrokronologisk datering av en eikebjelke felt høsten/vinteren 1246/1247 støtter dette. Tårnet tjente som klokketårn, ikke forsvarsstårn. Det gamle skipet ble revet og erstattet av dagens korsformede bindverkssal, påbegynt 13. april 1752 etter tegninger av Otto Heinrich von Bonn og innviet 1. oktober 1753, på sankt Remigius' festdag.

Kirken er oppkalt etter sankt Remigius, biskop av Reims (ca. 440–533), hvis helgendag 1. oktober ble valgt for innvielsen i 1753. Navnet peker mot en grunnleggelse i frankisk tid. Inne er en jernbeslått kiste fra omkring 1303 bevart, brukt som offerstokk for gaver til de fattige; ifølge opptegnelsene ble den brutt opp flere ganger på 1500-tallet.

Kirken ligger i utkanten av Suderburg, med det runde feltsteinstårnet og det røde kjegletaket vendt mot den som kommer. Tårnet måtte allerede i 1753 holdes oppe av støttepilarer, og klokkene når klokkestolen gjennom et vindu på vestsiden. Sakristiet, bygd til i 1718 av pastor Franz Ernst Hausmann, ligger inntil kirken.

Ved tårndøren er det lagt en granittkvernstein i bakken, en type som ikke lenger var i bruk på 1000-tallet; den ble funnet i kirkegulvet under en tidligere restaurering. Dateringen av tårnet ble avgjort ved dendrokronologi: en eikestokk som var lagt inn i steinmuren, ble felt høsten eller vinteren 1246/1247, noe som motbeviser eldre lokale påstander om opprinnelse på 1000-tallet.