Gut Grittern, Vannslott i Hückelhoven, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Gut Grittern er et todelt anlegg sørvest for Doveren i Hückelhoven: et toetasjes tegl-Burghaus på rektangulær plan med høy kjelleretasje og 1800-tallets økonomibygninger nordvest for dette. Vollgraven som ble matet av Nysterbach ble tørrlagt rundt 1900 og er siden jevnet ut. Nordgavlen er en trappegavl med steinkuler og tre lyse steinplater med rosett- og stjernerelieffer; en bro fører til hovedinngangen med alliansevåpenet Lieck–Wevorden.

Den senmiddelalderske vannborgens opphav er ukjent; den var trolig stamsete for slekten von Grittern. Sophia von Grittern brakte den gjennom ekteskap i 1535 til Dietrich von Lieck, og deres etterkommere Johann von Lieck og Elise von Wevorde lot det bevarte Burghaus oppføre på slutten av 1500-tallet. I 1654 gikk den til Wilhelm Degenhard von Hompesch-Bollheim, hvis familie eide den til 1840. Rundt 1900 lot Konrad Bresges rive overetasjen og bygge en villa som ble ødelagt under andre verdenskrig; Burghaus ble gjenoppbygd i 1970/75 og fredet i 1987.

Navnet på godset kommer fra adelsslekten von Grittern, hvis våpen antyder samme opphav som herrene av Körrenzig; Sophia von Grittern brakte det gjennom ekteskap i 1535 til Dietrich von Lieck. En bro fører til hovedinngangen med alliansevåpenet til slektene Lieck og Wevorden, kronet av en trekantet gavl og omgitt av volutter.

Godset er privateid og kan ikke besøkes; det finnes ingen omvisninger eller åpningstider. Bare det som er synlig fra de offentlige stiene rundt Doveren sørvest for Hückelhoven, kan ses. Vollgravene ble tørrlagt rundt 1900 og senere jevnet ut, så noe vannløp finnes ikke lenger.

Vollgraven ble forsynt av Nysterbach, men ble drenert rundt 1900 og er siden jevnet ut, så huset i dag ikke omgis av vann. Renessansepeisen inne bærer de 15 våpnene til Johann von Lieck og Elise von Wevorde; delene ble berget fra krigsruinene på 1970-tallet og satt sammen igjen.