Kongresshalle Leipzig, Konserthall og flerbrukslokale i Leipzig, Tyskland

Kongresshalle Leipzig er en arrangementbygning i jugendstil tegnet av arkitekten Heinrich Rust, med 77 meters fasade mot Pfaffendorfer Straße og et 50 meter høyt tårn. Salene åpnet i 1900 under navn som Großer Saal, Weißer Saal, Terrassensaal og Pfauensaal; foajétaket regnes blant Leipzigs betydelige art déco-eksempler. I Großer Saal fantes et av Europas største sviktende dansegulv, bygget i lag med hulrom.

Leipzig-kjøpmenn tok initiativ til Gesellschaftshaus, tegnet av Heinrich Rust og åpnet 29. september 1900 etter forsinkelser. Fra 1946 til 1981 spilte Gewandhaus-orkesteret i Store sal under Franz Konwitschny, Václav Neumann og Kurt Masur. Hvite sal huset Theater der Jungen Welt fra 1946 til 1989, og 20. juni 1968 ble et protestbanner mot rivingen av universitetskirken rullet ut her.

Hallen er i dag vertskap for konserter og utstillinger, og samler folk i rom som bærer navnene fra historiske salonger som Store sal og Påfuglsalen. Disse samlingene fortsetter en tradisjon som knytter besøkende til lokalets rolle som sosial møteplass gjennom mange tiår.

Lokalet ligger nær Leipzigs dyrehage og er lett tilgjengelig med offentlig transport. Interiøret er fleksibelt og kan arrangeres forskjellig avhengig av typen arrangement.

Påstanden om at bygningen tjente som militærsykehus under første verdenskrig gjentas ofte, men kan ikke dokumenteres og anses som usannsynlig. Sikkert er derimot protesten 20. juni 1968: ved avslutningskonserten i den internasjonale Johann Sebastian Bach-konkurransen rullet deltakerne ut et banner som krevde gjenoppbygging av universitetskirken, som nettopp var sprengt.