Alexanderkirche, Gotisk kirkebygg i Oerlinghausen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Alexanderkirken er en gotisk kirkebygg i Oerlinghausen med spissbuer, ribbehvelv og strebepilarer som definerer dens middelalderske struktur. Bygningen viser typiske trekk ved religiøs arkitektur fra denne perioden med omhyggelig utformet steinarbeid overalt.

De eldste murpartiene i grunnmuren stammer fra en romansk basilika rundt 1200, og løpet er fortsatt synlig i interiøret. Etter en brann i 1509 ble dagens gotiske bygning reist mellom 1511 og 1514, med gjenbruk av sideskipenes murer og nedre del av vesttårnet fra forgjengeren på 1200-tallet. I 1878 fornyet Ferdinand Ludwig August Merckel kirken og ga det tidligere butte tårnet en spiss hjelm.

Navnet kommer fra sankt Alexander: i 851 fikk keiser Lothar hans relikvier av pave Leo IV og lot dem føre fra Roma til Wildeshausen, og Alexanderkirker ble grunnlagt langs ruten. Alexanderklokken fra 1547, støpt av Johan Ahues, har en lavtysk innskrift og ringer til bønn morgen, midt på dagen og kveld; de tre stålklokkene fra 1923 ringer ved gudstjenester, dåp og bryllup.

Kirken ligger i sentrum av Oerlinghausen, og inne i kirkerommet kan en ennå se omrisset av det eldre romanske murverket. Tårnet med spiret når 69 meter opp til vindfløyen, skipet er omkring 31 meter langt og 16 meter bredt. Alexandeklokken ringer til bønn morgen, midt på dagen og kveld.

Bronseklokken Alexanderglocke fra 1547 overlevde begge verdenskrigene: i 1917 ble to klokker smeltet om, i 1945 ble denne funnet blant 2 000 klokker ved et kobberverk i Lünen og hengt opp igjen 30. november 1945. Den lavtyske innskriften begynner «Sanderus hete ick, de levendige rope ick».