Wigbertikirche, Katolsk sognekirke i Erfurt, Tyskland

Sankt Wigberts kirke er en katolsk filialkirke i Erfurts gamle bydel, bygget i sin nåværende form mellom 1409 og 1473. Tårnet fra 1409 hadde en gang et bebodd brannvaktrum, og i det sengotiske interiøret står siden 1996 et fløyaltar hentet fra Sankta Valborgs kirke i Großengottern. Vinduene med temaet «oppbrudd» ble satt inn ved restaureringen som ble fullført i 2004.

Her har det vært et sogn siden midten av 900-tallet; den nåværende sengotiske kirken ble innviet i 1473, og tårnet stammer fra 1409. Sankt Wigbert var omstridt mellom katolikker og protestanter under reformasjonen og har vært katolsk siden 1606, unntatt i den svenske perioden av trettiårskrigen da den var protestantisk garnisonskirke. Fra 1651 til 1822 var den også klosterkirke for augustinereremittene.

Skytshelgenen er Sankt Wigbert, en følgesvenn av Bonifatius som grunnla bispedømmet; festdagen hans er 13. august. Siden 1996 har kirken huset det gotiske vingalteret fra Sankt Walpurgis-kirken i Großengottern, et stykke man bør se etter inne.

Luftvernkjelleren fra andre verdenskrig på gårdsplassen er igjen åpen for publikum siden 2005; den nås fra indre gårdsplass, ikke fra gaten. Kirken ligger ved siden av tomten til Barfüßerkirche, som ble ødelagt av en flymine 25. november 1944. Interiøret ble endret på 1950- og 1990-tallet, og fra 2003 begynte en omfattende rehabilitering av bygningen.

Tårnet er fra 1409 og ble bygget om til branntårn i 1563; det var bebodd for dette formålet helt til 1878. Brannvaktene bodde i tårnet, som dermed var en av Erfurts bemannede vaktposter og ikke bare et militært byggverk.