St. Sixtus, Kirkebygning i Haltern am See, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

St. Sixtus er en stor nygotisk hallkirke av rød teglstein, med bratt skifertak og et 80 meter høyt kvadratisk tårn kronet av en sentral spiss og fire små hjørnespisser. Fire treskipede skipfag fører til et tverrskip med kvadratisk krysningspunkt, deretter et kortere fag og et kor som avsluttes med en 5/8-polygonal apsis. Høye spissbuede vinduer og teglsteinsstøttepilarer kler skipet, og tårnet har parvise spissbuede klokkeåpninger og en klokke.

Haltern regnes blant de opprinnelige sognene i bispedømmet Münster, grunnlagt i 804, og en romansk forgjenger fra 1000-tallet sto her til andre halvdel av 1300-tallet, da en gotisk hallkirke erstattet den og bare tårnet ble beholdt. Den middelalderske kirken ble revet i 1875; Münster-arkitekten August Hanemann tegnet dagens bygg, som ble innviet 16. september 1885. Tomtens form gjorde at den vender mot sør i stedet for øst.

Kirken er viet til sankt Sixtus, et patronat som ikke finnes ellers i Münster bispedømme. Det viktigste kunstverket er Halterner Kreuz, et eikekors i gaffelform med en uttrykksfull Kristusfigur fra omkring 1330/40; siden midten av 1700-tallet har det vært mål for pilegrimsferder. Ifølge legenden ble det en gang funnet i elven Lippe, drivende mot strømmen. Høydepunktet i Kreuz-Wallfahrt er Kreuztracht, prosesjonen søndagen etter Korsets opphøyelses fest.

Kirken er ikke orientert mot øst som eldre kirker, men mot sør, fordi tomtens form krevde det ved nybygget på 1880-tallet. Det 80 meter høye tårnet med fire små hjørnetårn markerer inngangssiden; portalen ligger under klokken.

Det viktigste inventaret inne er Halterner Kreuz, et gaffelkors i eik med en uttrykksfull Kristusfigur, trolig laget rundt 1330/40. Siden midten av 1700-tallet har det vært mål for pilegrimsferder, og ifølge legenden ble det en gang funnet i Lippe flytende mot strømmen. Høydepunktet er Kreuztracht på søndagen etter Korsets opphøyelse.