Kraftwerk Eitting, Vannkraftverk i Eitting, Tyskland

Kraftwerk Eitting er et elvekraftverk ved Mittlere-Isar-kanalen, bygget 1921–1925 etter tegninger av München-arkitekten Karl Söldner og fredet som bayersk kulturminne. Vannet faller 25,3 m gjennom fire trykkrør med 5 m diameter og rundt 30 m lengde til fire Francisturbiner i maskinhallen som står på tvers av kanalen. Anlegget består av en lang lysegrå bygning med mørkt saltak og høye buevinduer, en smal brun teglblokk med pyramidetak og en lys hall med blå dører.

Kraftwerk Eitting ble bygget 1921–1925 av Mittlere Isar AG som det fjerde trinnet i kraftverksrekken ved Mittlere-Isar-kanalen. Selskapet gikk senere over til Bayernwerk og deretter E.ON; i dag drives anlegget av Uniper Kraftwerke. For byggingen ble jernbanen Altenerding–Pfrombach anlagt. Bygningen, tegnet av München-arkitekten Karl Söldner, er fredet.

Kraftverket gjenspeiler tysk industridesign fra 1920-årene og er vernet som historisk monument i Bayern. Bygningene former hvordan det lokale landskapet ser ut og forteller historien om en tid da mennesker fant nye måter å produsere energi på.

Maskinhallen står på tvers av Mittlere-Isar-kanalen, med utløpskanalen øst for seg; anlegget ses best fra kanalvollen og stiene rundt. Siden kraftverket er i drift, er bygningene ikke åpne innvendig. For byggingen ble jernbanen Altenerding–Pfrombach anlagt.

Eitting og det teknisk like anlegget Aufkirchen var først i verden med liggende Francisturbiner med vertikal aksel, hver med en generator plassert over på et kraftig hvelv. Vannet når de fire turbinene gjennom fire trykkrør med 5 m diameter og rundt 30 m lengde, ved en fallhøyde på 25,3 m.