Geiseltalsee, Kunstig innsjø i Saalekreis, Tyskland

Geiseltalsee er en oversvømt tidligere dagbruddsgruve for brunkull i Geiseltal, med et areal på 18,4 kvadratkilometer og en maksimal dybde på 78 meter. Innsjøen rommer rundt 0,423 kubikkilometer vann og er Tysklands største kunstige innsjø målt i areal inntil Cottbuser Ostsee er ferdigstilt. Den uregelmessige bredden med skogkledde halvøyer og viker ligger mellom Mücheln og Braunsbedra.

Brunkull er dokumentert i Geiseltal fra 1698, men storskala dagbrudd startet først rundt 1905/06, da gruvene Elisabeth, Rheinland og Cecilie åpnet fra 1907. Utvinningen ble avsluttet 30. juni 1993 etter 1,4 milliarder tonn brunkull; 18 bosetninger ble ødelagt og rundt 12 500 mennesker flyttet. Fyllingen med vann fra Saale startet 30. juni 2003 og ble fullført i 2011.

Geiseldalen, som ga innsjøen navnet sitt, var kjent for eocen-funnstedene som brunkullgruven avdekket. På rundt 30 hektar av nordbredden ble vingården Goldener Steiger anlagt, med en Straußwirtschaft. Strandskråningene beites av storfeet Rothes Höhenvieh, en truet rase.

Innsjøen grenser til Mücheln i sørvest, vest og nordvest, til Braunsbedra i nordøst, øst og sørøst og til Bad Lauchstädt langs en kort strekning i nordvest. Ved bredden står tre utsiktstårn på rundt 14 meter: Seeblick på Klobikau-grunnhaugen, Leonhardt rett nord for Neumark og Pauline nær Stöbnitz, 1 km nord for marinaen der. Vannstanden holdes på 98,05 m over havet av Frankleben-avløpsanlegget.

Innsjøbunnen er det tidligere dagbruddet i Geiseltal, en dal kjent for fossiler; gropen var nesten 80 meter dyp og rundt 2 600 hektar før den ble fylt med vann. Vann fra Saale tilføres fortsatt fordi den oppsprukne gruvegrunnen lekker vann.