St.-Kilian-Kirche, Kirke i Bad Lausick, Tyskland

St. Kilian kirke er en treskipet romansk basilika, påbegynt i 1105 under grev Wiprecht von Groitzsch og under tilsyn av benediktinerklosteret i Pegau. Den ble bygget uten tårn; et tårn kom til etter 1523 og ble erstattet på 1700-tallet, da interiøret ble malt i barokk stil og sideskipene fikk kryssribbehvelv. Vestportalen er av porfyr fra Rochlitz.

Byggingen av St.-Kilian-Kirche startet i 1105 under greve Wiprecht von Groitzsch som en treskipet romansk basilika under tilsyn av benediktinerklosteret i Pegau, først uten tårn. I 1523 valgte menigheten en evangelisk prest og la snart til et tårn, som ble erstattet på 1700-tallet, da interiøret ble malt i barokk stil og sideskipene fikk kryssribbehvelv. Et fløyaltar fra 1490, overført i 1920 fra den forlatte kirken i Witznitz, og restaureringen 1955–1957 formet bygningen videre.

Kirken er oppkalt etter Sankt Kilian, skytshelgen for de frankiske nybyggerne den ble bygget som sentralkirke for. Siden 1523 velger menigheten sin egen protestantiske prest. I 1920 ble et fløyaltar fra 1490 flyttet hit, reddet fra kirken i den forlatte landsbyen Witznitz nær Borna før brunkullutvinningen.

Kirken ligger i sentrum av Bad Lausick, og på nordsiden står minnesmerker over de falne i krigene 1870/71 og 1914–18. Vestportalen av porfyr fra Rochlitz er hovedinngangen. Silbermann-Trampeli-orgelet brukes i gudstjenestene, så besøk kirken utenom dem.

Orgelet ble bygget av Gottfried Silbermann i 1722 for Johanniskirche i Chemnitz, utvidet i 1791 av Johann Gottlob Trampeli, solgt til Auligk i 1879 og flyttet til Bad Lausick først i 1957. I 1988 satte firmaet Eule i Bautzen det i stor grad tilbake til den opprinnelige korstemmingen.