Großsteingrab Stöckheim, Neolittisk megalittgrav i Rohrberg, Tyskland

Großsteingrab Stöckheim er en megalittgrav av typen Großdolmen fra den neolittiske Tiefstichkeramik-kulturen, på en flat nord-sør-orientert haug like sør for Stöckheim. Det trapesformede kammeret er 9,2 m langt og 1,8 til 2,2 m bredt; av opprinnelig 16 bæresteiner og fire dekksteiner har to bæresteiner falt og de tre sørlige dekksteinene rast. Den nordlige dekksteinen, 4,5 m lang, 2,9 m bred og rundt 22 tonn tung, ligger fortsatt på plass og har over 80 innhogde skålgroper i overflaten.

Gravmonumentet tilhører den neolittiske Tiefstichkeramik-kulturen og ble første gang beskrevet i 1843 av Johann Friedrich Danneil. I 1883 besøkte Hermann Dietrichs og Ludolf Parisius stedet og publiserte en rapport, og på 1890-tallet registrerte Eduard Krause og Otto Schoetensack megalittgravene i Altmark på nytt. Siden 1972 har foreningen «Junge Archäologen der Altmark» rengjort graven årlig, og i 2003–04 ble den målt opp i et fellesprosjekt mellom kulturminnemyndigheten, Danneil-museet og foreningen.

Lokale sagn omgir graven: én gjør den til graven til den bibelske kjempen Goliat, som skal ha flyktet til Stöckheim, og den gylne kjeden hans skal ha slitt den dype furen i den nordlige dekksteinen. En annen forteller om underjordiske vesener i kammeret som byttet datteren til en forvalter på Ahlum mot et byttebarn.

Stedet ligger i landlige omgivelser sør for landsbyen Stöckheim og kan nås ved å gå over jorder og langs lokale stier. God sikt over strukturen er enklest i sesonger når vegetasjonen er tynnere rundt steinblokkene.

Den nordlige dekksteinen, den største bevarte dekksteinen av alle megalittgraver i Altmark, ligger fortsatt på sin opprinnelige plass. Den er 4,5 m lang, 2,9 m bred og 0,8 m tykk og veier omtrent 22 tonn. Overflaten har over 80 innrissede skålgroper, og en dyp renne i sørvesthjørnet kalles i folkemunne "blodrenne".