Bahnstrecke Merzig Süd–Büschfeld, Historisk jernbanelinje i Saarland, Tyskland

Jernbanen Merzig Süd–Büschfeld var en 22 km lang normalsporet bane som åpnet 6. juli 1903 og forbandt Merzig i Saardalen med Büschfeld ved statsbanen Saarbrücken–Lebach–Nonnweiler i utkanten av Hunsrück. Mellom Homanit-fabrikken nær Niederlosheim og Büschfeld er sporene revet; på en del av strekningen går det fortsatt et museumsjernbanetog.

Linjen ble bygget tidlig på 1900-tallet for bedre å forbinde gruveområder og støtte industriell transport i området. Etter første verdenskrig kompliserte grenseendringer hvordan jernbanen ble drevet.

Linjens navn kommer fra de to endepunktene, Merzig og Büschfeld. Den største godskunden, før andre verdenskrig og helt til slutt, var Villeroy & Bochs fabrikk i Merzig. Fra 1950 drev selskapet også en busslinje fra Saarhölzbach via Britten til Bachem, som i 1953 ble forlenget til Merzig og konkurrerte med selskapets egne tog.

Den beste måten å utforske ruten på er å starte fra de bevarede stasjonene, hvorav noen nå fungerer som museer eller kulturhus for besøkende. Å gå langs den gamle linjen gir utsikt over hvordan landskapet har endret seg siden jernbanens storhetstid.

Jernbanens største godskunde, allerede før andre verdenskrig og helt til slutten, var Villeroy & Bochs fabrikk i Merzig. Godsmengden falt fra rundt 200 000 tonn i 1960 til rundt 50 000 tonn i 1986, og Saarland sluttet å dekke et årlig underskudd på rundt 2 millioner DM.