Gedächtniskirche, Kirkebygg i Schönefeld, Leipzig, Tyskland

Gedächtniskirche er en nyklassisk sal kirke reist 1816–1820 etter tegninger av tømreren Walter Friedrich og mureren Carl Friedrich Kind. Inne løper et toetasjes galleri rundt rommet, innglassede «kapeller» med joniske pilastre omgir alteret, og prekestolen står bak alteret rett imot orgelgalleriet. Det 50 meter høye tårnet har en hatt i barokke former.

En første kirke på dette stedet stammer trolig fra tidlig 1300-tall; den brant i 1526, ble gjenoppbygd innen 1527 og rehabilitert og utvidet mellom 1753 og 1776. Den 18. oktober 1813 ble den ødelagt av brann igjen under Folkeslaget. Den nåværende nyklassisistiske sal-kirken ble bygget fra 1816 til 1820 etter planer av tømreren Walter Friedrich og mureren Carl Friedrich Kind, og innviet 16. april 1820. I 1916 fikk den navnet Gedächtniskirche, etter at inngangshallen ble omgjort til et minnesmerke for de falne i den fransk-prøyssiske krigen og første verdenskrig.

Navnet Gedächtniskirche stammer fra gjeninnvielsen 19. mars 1916, da inngangshallen ble innredet som minnested for de falne i den fransk-prøyssiske krigen og første verdenskrig, og taket fikk et jernkors omgitt av eikeløv. Dåpsbordet av oliventre med sølvfat, laget i Jerusalem og gitt i 1870 av Clara Hedwig von Eberstein, er fortsatt blant inventaret.

Kirken er tilgjengelig i bestemte timer og ligger nær kollektivtransportstopp innen gangavstand. Besøkende bør sjekke spesifikke åpningstider på forhånd for å planlegge besøket deretter.

Navnet Gedächtniskirche stammer fra 1916, da inngangshallen ble omgjort til minnessted for de falne i den fransk-prøyssiske krigen og første verdenskrig, og taket fikk et jernkors omgitt av eikeløv. Kirken selv ble ikke bygget som et krigsminnesmerke: denne nyklassisistiske salkirken ble reist mellom 1816 og 1820 etter at den forrige kirken brant under folkeslaget i 1813.