St. Brictius, romansk søylebasilika i Oekoven, Rommerskirchen, Tyskland

Sankt Brictius er en treskipet romansk søylebasilika av lys stein med mørkt skifertak i Oekoven, en del av Rommerskirchen. Det høye firkantede tårnet til høyre ender i en bratt spiss med kors, flankert av hjørnepinakler, og har smale buevinduer og en stor åpen bue ved foten. Til venstre strekker det lange rektangulære skipet seg med rader av buevinduer og et lavere sideskip med mindre vinduer; foran bygningen står trær.

St. Brictius er en treskipet romansk søylebasilika datert til 1100-tallet; tårnet, midtskipet og apsiden stammer fra denne byggefasen. Et pavebrev fra Honorius III i 1223 bekrefter kirken og gården til St. Gereon-klosteret i Köln, og i 1287 ble Oekoven først omtalt som sogn. Sideskipene ble endret på 1500-tallet og dekket med krysshvelv på 1600-tallet; fra 1877 til 1880 lot den kölnske arkitekten August Carl Lange dem rive og gjenoppføre i nyromanske former.

Kirken er viet til den hellige Brictius av Tours, og Oekoven omtales første gang som sogn i 1287. Et pavelig dokument fra Honorius III i 1223 bekrefter at kirken og dens gård tilhørte St. Gereon-klosteret i Köln.

St. Brictius står i Oekoven, en del av Rommerskirchen i Rhein-Neuss-distriktet, og er fortsatt den katolske sognekirken, så besøket bør legges utenom gudstjenestene. Bygningen er et fredet arkitektonisk minnesmerke i Nordrhein-Westfalen; den åpne buen ved tårnfoten viser inngangssiden.

Kirken er viet til den hellige Brictius av Tours, en biskop fra 400-tallet. Det eldste skriftlige belegget er en pavelig bulle fra Honorius III i 1223 som bekrefter kirken og gården til St. Gereon i Köln. Oekoven kalles første gang sogn i 1287.