Jesuitenkirche, Barokkirke i Landshut, Tyskland

St. Ignatius er en veggpillerkirke med sidekapeller, uvanlig orientert mot vest. Skipet har fire og en halv travéer, etterfulgt av et treskipet kor som ender i en halvrund apsis. Bare nordfasaden mot Neustadt er dekorert, med flate pilastre og vekslende trekantede og segmentformede frontoner; et planlagt tårn ble aldri bygget.

Grevinne Magdalena von Haunsperg testamenterte 56 000 gylden i 1627/28 for å grunnlegge et jesuittkollegium i Bayern; hertug Maximilian I valgte Landshut. Grunnsteinen ble lagt 31. juli 1631 av fyrstebiskopen av Freising, Veit Adam von Gepeckh. Svenske represalier i 1632 og 1634 forsinket byggingen til et fundament av orpæler ble lagt i 1637; kirken ble innviet 25. november 1640.

Kirken er viet til Ignatius av Loyola, hvis minnedag er 31. juli. Wessobrunn-mesteren Matthias Schmuzer utførte stukkaturen i skipet og de fremre sidekapellene i 1640/41; koret og de øvrige sidekapellene fikk sin stukkatur på 1660-tallet, da flere altere inkludert høyalteret ble anskaffet.

Kirken avslutter Neustadt ved dens øvre ende, der gaten fører opp mot Hofberg; fra gaten er bare nordfasaden synlig. Den er en sidekirke i St. Martins sogn og var stengt i 18 år; i juni 2026 åpnet den igjen etter grunnforsterkning og innvendig renovering.

Kirken har ikke tårn: på grunn av penningmangel ble bare grunnmurene av det planlagte tårnet bygget. Et stikk fra 1723 av Michael Wening viser fortsatt en takrytter med spiss hette, som ikke finnes i dag.