St. Johannis, Kirkebygg i Herford, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

St. Johannis er en gotisk kirke bygget i etapper fra rundt 1250 til 1370 som et westfalsk kvadrat, med et skip av to vestlige travéer og et kor utvidet østover rundt 1320. Tårnet, som ble gjenreist mellom 1906 og 1910, er 71 meter høyt og dermed det høyeste i Herford. Interiøret har inventar fra 1500- og 1600-tallet, blant annet utskårne gildestoler og en prekestol fra 1602 gitt av borgermester Daniel Pöppelmann.

St. Johannis ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet som en religiøs bygning i middelalderen i Nordrhein-Westfalen. Konstruksjonen viser hvordan gotiske arkitektoniske teknikker og former ble etablert i denne regionen over tid.

Kirken bevarer de utskårne trestolene til håndverkslaugene i Neustadt; den barokke prekestolen fra 1602 ble gitt av borgermester Daniel Pöppelmann, forfaren til Dresden-arkitekten Matthäus Daniel Pöppelmann. Altertavlen fra 1500-tallet med nattverden viser en figur som heller vin, trolig giveren. I sakristiet sto et gotisk skap med Dionysius-skatten i over 450 år.

Kirken ligger i Herfords Neustadt og må ikke forveksles med den tilstøtende katolske St. Johannes Baptist. Siden 2008 er den ikke oppvarmet av kostnadsgrunner, så interiøret er kaldt utenom sommeren. Tårnet, 71 m og det høyeste i Herford, ble gjenoppført på nye fundamenter mellom 1906 og 1910.

Tårnet som sees i dag er ikke det middelalderske: det ble revet ned til grunnen og gjenreist mellom 1906 og 1910 med det gamle materialet, men én etasje lavere, slik at høyden er 71 meter. Forgjengeren hellet så mye at det ble kalt «det skjeve tårnet i Herford».