Friedhof Pankow VII, Kirkegård i Pankow, Berlin, Tyskland

Friedhof Pankow VII er en kommunal gravplass ved Uhlandstraße 54–56 i Rosenthal, 25 068 m² stor langs grensen mot Reinickendorf. Den regelmessige stistrukturen gjør at den klassifiseres som Alleequartierfriedhof (allékvartérgravplass). Den bakre delen ble begrenset av Berlinmurens grenseanlegg, og underjordiske sikkerhetskabler finnes fortsatt der. Det nye sørgerommet, bygget etter brannen i 1993, har sideutgang slik at sørgende ikke møter neste ventende gruppe.

Kirkegården tilhører kolonien Wilhelmsruh, hvis grunnleggelse kommunen Rosenthal godkjente 18. august 1893; for kirkegårdstomten måtte det betales 3 000 mark kontant eller 4 000 mark i pant. Den nøyaktige datoen for anleggelsen er uavklart, men de første begravelsene fant sted tidlig på 1900-tallet. Siden 2001 ligger området i Rosenthal, fordi den opprinnelige bydelen ble delt på nytt i Berlins distriktsreform.

Kirkegården kalles lokalt Wilhelmsruher Friedhof selv om den ligger i Rosenthal: ved Berlins bydelsreform i 2001 ble den opprinnelige Ortsteil delt på nytt. Seremonibygningen som ble reist etter brannen i 1993 er utformet slik at sørgende forlater bygningen gjennom en sideutgang og ikke møter neste ventende gruppe.

Kirkegården er åpen for publikum og ligger i et rolig boligområde med bussholdeplasser og parkering i nærheten. Besøkende kan gå rundt på området i åpningstidene for å besøke graver eller se utformingen, med tydelige gangveier som forbinder ulike felt.

Berlinmuren gikk helt fram til kirkegårdens område, og den bakre delen lå innenfor grenseanleggene og buffersonen deres. Underjordiske sikkerhetskabler fra den tiden ligger fortsatt i grunnen. Kirkegården har også et lukket felt med 28 enkeltgraver for ofre for krig og vold, merket med majolikaplater med navn, datoer og innskriften 1939–1945.