St. Georgen, Barokkirke i Glaucha, Halle, Tyskland

St. Georgen er en barokkirke utenfor de tidligere bymurene i Glaucha, sørvest for Halles sentrum. Planen følger et gresk kors; det enkle tårnet står på en firkantet base på østsiden og fortsetter i oktogonal form fra høyden av skipets takrygg, avsluttet med en buet kobberkledd hjelm og et kors. De mørkegrå steinveggene har små vinduer, og tårnfoten bærer to urskiver.

Kirken, som først ble dokumentert i 1121, tilhørte fra 1231 til 1557 cistercienserklosteret St. Marien; Thomas Müntzer var kapellan der i 1522 og August Hermann Francke prest fra 1692 til 1715, da han grunnla barnehjemmet som ble Franckesche Stiftungen. En kullpanne som ble glemt etter morgenandakten brant kirken ned til grunnmurene 6. desember 1740. Dagens bygg med gresk korsplan ble reist 1740-1744; skadet i april 1945 ble det forberedt på sprengning i 1985 og restaurert fra 1990.

Navnet viser til sankt Georg; kirken ligger i Glaucha, en tidligere forstad utenfor bymuren. Siden 1990 brukes bygningen av frikirkemenigheten Evangeliumsgemeinde, ikke av den protestantiske menigheten. Av det opprinnelige inventaret er bare alteret bevart; galleriene ble fjernet etter 1985. Tårnet har to klokker: en fra 1755 av Friedrich August Becker og Francke-Gedächtnisglocke, støpt i Apolda i 1963.

Kirken ligger i Glauchaer Strasse 9 og er tilgjengelig med offentlig transport via trikkeholdeplassen Glauchaer Platz. Parkering er tilgjengelig ved Steg og Moritzzwinger.

Fra oktober til desember 1813 fungerte bygningen som militærsykehus for soldater såret i slaget ved Leipzig. Denne bruken viser den viktige rollen stedet spilte under Napoleonskrigene.