Jakobuskirche, Romansk kirke i Tübingen, Tyskland

Jakobuskirche er en romansk kirkebygning i Tübingens gamleby, preget av sine rundbuer og solide steinkonstruksjon som er typisk for middelalderske religiøse strukturer. Bygningen viser tykke vegger og robuste søyler som er synlige både innenfra og utenfra.

Kapellet ble bygget rundt 1200 på eikestokker på omtrent 14 meter og nevnes første gang i 1377. Vårflommene i Ammertal førte til at kirken i 1500 ble hevet med omtrent 2,5 meter, da den fikk sin nåværende form og et kor i øst; en innskrift under korvinduet angir at den første steinen ble lagt 10. juni 1500. Lenge brukt som sykehuskirke ble den fra 1807 delt av katolikker og protestanter og ble i 1918 en selvstendig menighetskirke.

Navnet Jakobuskirche minner om kirkens innvielse til sankt Jakob, hvis figur med kappe, skjell, stav og hatt finnes som slutstein i korets krysshvelv. Siden 1807 deles bygningen av katolikker og protestanter, og den første katolske messen i Tübingen etter reformasjonen ble holdt her 15. februar 1807. Kirken er en etappe på den europeiske Jakobsveien til Santiago de Compostela.

Kirken ligger i Unterstadt, nedre byen, ved siden av Salzstadel og ikke i øvre by rundt Stiftskirche. Siden bygningen ble hevet rundt 2,5 meter i 1500, ligger første etasje nå klart over gatenivå. På korets yttervegg under vinduet står innskriften som nevner at første stein ble lagt 10. juni 1500.

På ytterveggen sitter steinblokker med innhugde konsentriske sirkler, såkalte solskiver, noen med bøyde, løftede armer hvis betydning fortsatt er uavklart. Inne i koret viser sluttsteinen i krysshvelvet Jakob med kappe, skjell, stav og hatt, et minne om etappen på pilegrimsveien til Santiago de Compostela.