Frauenhof, boligbygning i Frankfurt, Tyskland

Frauenhof er et barokkanlegg i Frankfurt-Niederrad, oppført mellom 1761 og 1781 for bomullsprodusenten Johann Friedrich Müller. Den nordlige delen, „Schlößchen“ fra 1761, står overfor en senere tilbygning gjennom en buegang som en gang bar et lite klokketårn, Niederrads symbol, ødelagt i 1944. Sammen med Bolongaropalast i Höchst er Frauenhof Frankfurts eneste fullstendig bevarte barokkanlegg.

Kattuntrykkeren Johann Friedrich Müller lot oppføre den nordlige delen, «Schlößchen», i 1761 og den motsatte fløyen i 1781, forbundet med en portbue med klokketårn. Arvingene ga opp fabrikken i 1806; i 1817 kjøpte gårdbruker Karl Maximilian Schulze eiendommen, og i 1841 overtok Katharinen- und Weißfrauenstift den, derav navnet. Et flyangrep i 1944 ødela taket og klokketårnet, som aldri ble gjenoppført.

Navnet Frauenhof kommer fra St. Katharinen- und Weißfrauenstift, som kjøpte eiendommen i 1841. Klokketårnet over portbuen ble Niederrads kjennemerke; en bombe ødela det i 1944, og det ble aldri gjenoppbygd. Siden 2010 holder en Kita til i den sørlige fløyen, og en tyrkisk kulturforening og en moské har lokaler der.

Frauenhof ligger i Frankfurt-Niederrad, ikke i gamlebyen, i hjørnet Schwarzwaldstrasse og Frauenhofstrasse. Området er privat: i sørfløyen holder en kommunal Kita til siden 2010, andre rom brukes av en tyrkisk kulturforening og en moské. Barokkfasaden og portbuen ses fra gaten.

Mellom 1889 og 1908 gikk Frankfurter Waldbahns trasé gjennom portbuen til Frauenhof, slik at sporvognskinnene løp rett under klokketårnet som Johann Friedrich Müller hadde bygd. Et flyangrep i 1944 ødela taket og tårnet; nødtaket ble aldri reparert og klokketårnet ikke gjenoppført.