St. Remigius, Romersk kirkebygning i Wittlaer, Tyskland

St. Remigius er en romansk basilika i Wittlaer der midtskipet fortsatt viser opphavet som enskipet salbygg. Det kvadratiske tverrskipet har samme bredde som det treskiktige vesttårnet, og den østlige apsiden dekkes av et ribbehvelv med tre runde vinduer. Klerestoriet har åtte blindarkader, og i annenhver sitter et rundbuevindu.

Bygningen startet som en enskipet kirke på 1100-tallet men ble utvidet til en treskipet basilika i løpet av 1200-tallet, med dokumenter som først nevner den i 1144. Denne omformingen viser hvordan samfunnets behov vokste over tid og drev arkitektoniske endringer.

Kirken er viet til den hellige Remigius, biskop av Reims, med minnedag 1. oktober. Inne førte ombyggingen på 1920- og 1930-tallet under sogneprest Franz Vaahsen til verk av Ewald Mataré — korsfestelsesgruppen, alterkorset og tabernaklet — samt glassmalerier av Jan Thorn Prikker (1926–1927) og et vindu fra 1937 av Heinrich Nauen og Wilhelm Teuwen.

Kirken ligger i Wittlaer, en nordlig bydel i Düsseldorf; det treskifts tårnet med rundbuefriser danner inngangsfasaden i vest. Skip og sideskip nås under tårnet, og det kvadratiske tverrskipet fører østover til apsiden med ribbehvelv og tre runde vinduer. Legg merke til lydåpningene i klokkekammerets øverste etasje.

Orgelet fra 1998, bygget av Josef Weimbs i Hellental, er et rent mekanisk instrument med 14 stemmer på sleidelader og koblingene II/I, I/P og II/P. Blant inventaret fra 1400-tallet finnes en prosesjonskors, og døpefonten er fra omkring 1200.