Pfarrkirche, Katolsk sognkirke i Leider, Aschaffenburg, Tyskland

St. Laurentius er en nyromansk søylebasilika reist i 1923 i bydelen Leider, med San Paolo fuori le Mura i Roma som forbilde. Skipet er 19,80 m bredt og med forhallen 56,50 m langt; tolv søyler i to rader deler hallen i tre skip. Det kvadratiske tårnet måler 8 ganger 8 m og er 45 m høyt.

Et kapell i Leider er dokumentert i 1340 og 1345, da det skyldte en kornavgift til St. Martins kapellstiftelse i Aschaffenburg; det var filial til Vår Frues menighet i øvre bydel. Bispedømmet Würzburg gjorde Leider til selvstendig menighet i 1919 med tanke på befolkningsveksten fra havneutbyggingen. Den nye kirken ble startet med første spadetak 14. november 1921, grunnsteinen ble lagt på andre påskedag 17. april 1922, og kirken ble innviet 5. august 1923.

Sognet er viet til sankt Laurentius, hvis trefigur fra det gamle kapellet ble flyttet til den nye kirken i 1923. I 1930 donerte Leider-beboere de fjorten korsveistasjonene av billedhuggeren Johann Josef Belz til minne om sine avdøde pårørende. Det gamle kapellet, som ble avsakralisert i 1923, ble brukt til teaterforestillinger og ungdomsmøter før Den evangelisk-lutherske kirken kjøpte det i 1955 og viet det til sankt Lukas.

Kirken ligger i Leiders gamle sentrum, i Aschaffenburgs bydel med samme navn. Interiøret er en søylebasilika: tolv søyler i to rader deler hallen i tre skip, ved det første søyleparet står kommunionbenkene i gulrød sandstein og ved den andre høyre søylen prekestolen. Det kvadratiske tårnet er 45 m høyt.

De tolv søylene i salen står for de tolv apostlene, og høyalterveggen av kunstmarmor viser to scener av brødsbrytelsen: nattverden til venstre og Emmausdisiplene til høyre. Korsfestelsesgruppen over er skåret i tre av Frankfurt-billedhuggeren Johann Josef Belz, som også laget sidealtrene og de fjorten korsveistasjonene som Leider-borgere skjenket i 1930.