St. Dominikus, Kirke i Kaufbeuren, Tyskland

St. Dominikus er en hvitpusset hospitalskirke i Kaufbeuren med et mørkt, bratt saltak og et høyt tårn på høyre side, kronet av en mørk rund kuppel. Tårnet har smale loddrette åpninger nær toppen, et par buede vinduer under og et lite rundt vindu lenger ned. Mot hovedbygningen ligger en inngangsportal med eget lite tak, og i sideveggen sitter et rundt vindu. Sideveggene og bakveggen regnes opp til 3,40 meters høyde som byens eldste bevarte murverk, romansk tuff fra 1100-tallet.

Her er det dokumentert et spedalskkapell fra 1282; dominikanerne slo seg ned i 1263 og la kirken under sankt Dominikus' vern. Kirken ble gjeninnviet i 1483 etter at østmuren var revet for et gotisk kor og en tårnunderbygning reist. I 1709 ble den bygget om og utvidet i barokkstil, og etter første verdenskrig ble den byens krigsminnekirke.

St. Dominikus har vært åpen for både katolikker og protestanter siden 1624. I dag brukes den av det romersk-katolske sognet St. Ulrich og det gammelkatolske fellesskapet Christi Himmelfahrt i Neugablonz, til åndelige konserter og som en populær vielseskirke. Det utskårne akantusmønsteret på eikebenkene gjentar alterets forgylte ornament.

Kirken ligger på den andre siden av Wertach, utenfor den gamle bymuren, ved siden av Siechenhaus der spedalske en gang fikk pleie. Tårnet med den runde kuppelen reiser seg til høyre for den hvite fasaden, og inngangsportalen har sitt eget lille tak. Bygningen brukes av to menigheter og til konserter, så den kan være stengt under gudstjenester eller prøver.

De første 3,40 meterne av sideveggene og bakveggen regnes som Kaufbeurens eldste bygningsminne: romansk tuffsteinsmurverk fra en enskipet kirke på 1100-tallet, senere pusset. På vestsiden er den bratte gavlansatsen fra den tidligere bygningen bevart under pussen.