St Johannis, Kirkebygning i Minden, Tyskland

St. Johannis er en kirke i Minden, reist på 1100-tallet som en treskipet romansk hvelvbasilika; rundt 1800 ble sideskipene og tverrskipsarmene revet, og siden har den vært enskipet. Det firkantede tårnet fikk to åttekantede teglsteinsetasjer i andre halvdel av 1400-tallet, som ble frigjort fra pussen i 1979/80. Teglsteinene måler 32–33 cm i lengde og 7–8 cm i høyde, og tårnets hvelv er også av tegl.

St. Johannis ble grunnlagt rundt 1200 som et kollegiatstift for evangelisten Johannes av biskop Dietmar von Stromberg (1185–1206) og Minden-kanoniken Ramward. I 1529 tok protestantiske borgere over kirken; etter den schmalkaldiske krig fikk kanonene den tilbake i 1548. I 1628 tildelte biskopen den til franciskanerne, som ble fordrevet av svenskene i 1634. Kongeriket Westfalen oppløste stiftet i 1810, og fra 1824 brukte den prøyssiske hæren bygningen som arsenal.

Kollegiatstiftet var viet til Johannes Evangelisten, ikke Døperen. Etter restaureringen 1978–1981, etter at bygningen gikk over til byens eie, brukes den tidligere kirken som borgerhuset BÜZ med kulturaktiviteter.

St. Johannis ligger i Mindens gamleby, en kort gåtur fra sentrum. Siden sideskipene og tverrskipsarmene ble revet rundt 1800, er interiøret én sal og basilikaplanen kan ikke lenger leses. Bygningen brukes nå som Bürgerzentrum BÜZ til kulturelle arrangementer i stedet for faste gudstjenester.

Fra 1796 til 1801 brukte den prøyssiske hæren skipet som kornlager. Lokalbefolkningen protesterte mot denne bruken fordi de ønsket å opprettholde korgudstjenestene.