Protestant Church, Protestantisk kirkebygning i Solingen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Den protestantiske kirken i Solingen-Wald, kalt Walder Kirche, er en nyklassisistisk bygning med romansk vesttårn. Tårnet er 41 meter høyt, murt av gråvakkestein og over to meter tykt nederst; det bærer en barokk spir dekket av kobber og urskiver, og vestportalen har en trekantet gavl på volutter. Interiøret har hvite vegger, blekgule innfelte felt, mørke benker og et buet galleri på høye søyler.

En kirke i Wald er dokumentert allerede i 1019, da erkebiskop Heribert av Köln bekreftet den til Deutz kloster. Rundt 1150 lot klosteret reise en romansk basilika, hvorav bare vesttårnet står igjen; skipet ble revet i 1816 etter at hvelvet delvis raste sammen i 1804. Adolph von Vagedes tegnet nybygget, men tønnehvelvet kollapset 5. mai 1820; Friedrich Felderhoff tegnet det på nytt, og den nyklassisistiske kirken ble innviet på reformasjonsdagen 1824, den første nybygde kirken i Rheinland etter napoleonstiden.

Menigheten ble en forent luthersk og reformert menighet i 1830 gjennom den prøyssiske unionen, og kirken har siden vært midtpunktet i bydelen Wald. Vernehelgenen skiftet i 1420 fra Johannes Døperen til sankt Sebastian, og minnesrommet som ble innredet i 1926 i tårnets grunnmur hedret de falne i første verdenskrig.

Kirken ligger ved Walder Kirchplatz i sentrum av bydelen Wald; til den klassisistiske vestportalen kommer man opp en liten trapp fra plassen. Tårnet på 41 meter og den hevede apsiden gir orientering. Gatene rundt har tung lastebiltrafikk, og fasaden ble fullstendig renovert i 2001–2004.

Tårnets murverk er over to meter tykt i første etasje, på det tykkeste 2,88 m, og ble fylt med steinbrokker og kalkmørtel; gråvakkeblokkene kommer trolig fra steinbrudd i Ittertal. Rommet i første etasje, som en gang var forbundet med skipet gjennom en bue og trolig brukt som dåpskapell, ble innredet i 1926 etter tegninger av Düsseldorfs billedhugger Siegfried Meinardus som minnested for de falne i første verdenskrig.