Schloss Seerhausen, Vannslott i Stauchitz, Tyskland

Schloss Seerhausen var et slott i Stauchitz der den eldste delen var et tårn med tre meter tykke murer, trolig et forsvarstårn. Gjennom tilbygg ble det en kvadratisk bygning rundt en åpen indre gårdsplass. På 1800-tallet bygde Rudolf Heinrich Burnitz det om: tårnet flyttet fra midten av østsiden til sørøstenden, det kom mansardtak, og vollgraven og den sørlige Spiegelgraben ble fylt igjen. Slottet ble sprengt 23. mars 1949; i dag er bare slottshaugen og parken igjen.

Seerhausen nevnes første gang i 1170 med Reinhardus de Serusne; en forsvarsborg antas å ha bevoktet Jahna-overgangen etter Henrik I:s seier ved Gana. Fra 1221 ble slottet og riddergodset hos von Schleinitz til 1728, da Thomas Freiherr von Fritsch kjøpte dem; hans tippoldebarn lot Rudolf Heinrich Burnitz bygge om slottet. Plyndret i 1946 og tømt ble det sprengt 23. mars 1949.

Parken ble anlagt av Christoph Dietrich Bose den yngre, noe en tegning fra 1696 viser, og Thomas Freiherr von Fritsch lot den gjøre om i barokkstil etter at han kjøpte godset i 1729. Skulpturen «Chronos» av Balthasar Permoser, bestilt av Bose, står i dag i Palais im Großen Garten i Dresden. Förderverein Seerhausen og Stauchitz kommune vedlikeholder Schlosshügel og parken.

Stedet er åpent for besøkende og vedlikeholdes gjennom et partnerskap mellom en lokal støtteorganisasjon og kommunen. Forvent varierende grunnforhold når du utforsker bygningene og området.

Tårnets to klokker ble støpt i 1556 av Wolfgang Hilliger i Freiberg og i 1754 av Johann Gottfried Weinhold i Dresden; i 1874 ble de erstattet av et nytt urverk av M. Bassler fra Lommatzsch. Selve tårnet ble gjenoppført i sørøsthjørnet under 1800-tallets ombygging ledet av Rudolf Heinrich Burnitz.