Esperhöhle, Arkeologisk grotte i Gößweinstein, Tyskland.

Esperhöhle er en karstgrotteruin nær Leutzdorf i Fränkische Alb, bestående av grotter, ras og sidekamre. Den mest bemerkelsesverdige delen er en omtrent 22 meter dyp sjakt, Klingloch, som bare kan nedstiges med enkeltau-teknikk. På bunnen finnes vannbassenger med gjennomgående dryppsteinsøyler (stalagnater) i grotteveggen, og små sidekamre fører ut to meter høyere.

Grotten hadde betydning i sen Hallstatt og tidlig La Tène, noe som fremgår av beinrester og gjenstander som er funnet der. Disse funnene tyder på rituelle eller begravelsespraksiser, noe som gjør den til et betydningsfullt arkeologisk sted.

Grotten er oppkalt etter presten Johann Friedrich Esper, som på 1700-tallet utforsket den helt til enden for første gang. Lenge før det etterlot mennesker fra sen hallstatt- og tidlig latènetid seg menneskebein og gjenstander her; stedet er klassifisert som Bodendenkmal, og funnene oppbevares ved Naturhistorisches Museum i Nürnberg.

Grotteåpningen ligger på rundt 440 meter over havet i nordskråningen av et 469,3 meter høyt skogkledd berg, knapt 900 meter nordvest for Leutzdorf over Wiesentdalen. De fremre delene er lave og forholdsvis lett tilgjengelige; den 22 meter dype sjakt i Klingloch kan bare passeres med enkelttau-teknikk. Foran åpningen ligger en stor innsynkningsdoline.

Lokalbefolkningen brukte en gang grotten som et naturlig lagringsplass og oppbevarte is der som holdt seg langt ut på sommeren. Denne praksisen viser hvordan innbyggerne brukte stedets unike forhold for daglige behov.