Erlöserkirche, Moderne kirkebygg i Wuppertal, Nordrhein-Westfalen

Erlöserkirche er en pusset kirkebygning i flere etasjer i hjemstavnsstil, reist 1913–1914 i Wuppertal-Barmen etter tegninger av Wilhelm Werdelmann. Det skiferdekkede bygget med høye mansardtak gir inntrykk av en latinsk korsplan med krysstårn, men det kvadratiske vesttårnet og sidefløyene er tilbygg uten forbindelse med interiøret. Tårnet har en blek urskive, og over to høye smale vinduer et bratt skiferlagt pyramidetak med liten spiss. Salen rommet 1200 plasser under et tonnehvelv med søylefrie gallerier på tre sider.

Wichlinghausens lutherske menighet vedtok i 1912 å bygge for de vestlige nye strøkene; kirken ble reist i 1913–1914 etter tegninger av Barmen-arkitekten Wilhelm Werdelmann. På tårnet sitter vindhanen fra Wichlinghausens gamle kirke fra 1744. I 1984 ble den lutherske og den reformerte menigheten slått sammen, og i 2003 kom Nächstebreck til og dannet evangeliske menighet Wichlinghausen-Nächstebreck. En påsatt brann 30. oktober 2016 skadet interiøret og orgelet kraftig.

Tårnet bærer vindhanen fra den gamle Wichlinghausen-kirken fra 1744, som ble beholdt da den nye bygningen ble planlagt. Siden 1984 er det lutherske fellesskapet slått sammen med det reformerte, og siden 2003 hører også Nächstebreck med Hottenstein-kirken til samme menighet, Wichlinghausen-Nächstebreck. Da Wichlinghausen-kirken i sentrum ble stengt, står Erlöserkirche igjen som det eneste forkynnelsesstedet i Wichlinghausen, ved menighetens vestligste kant.

Kirken ligger ved den ytterste vestlige kanten av menighetsområdet Wichlinghausen i Barmen. Menighetsrommene i underetasjen var ubrukelige etter brannstiftelsen i 2016 frem til byggearbeidene ble avsluttet i 2020; spør på stedet før du planlegger et besøk innendørs. Bygningen er et fredet byggverk i Nordrhein-Westfalen.

Tårnet bærer vindhanen fra den gamle kirken i Wichlinghausen fra 1744, en detalj som er lett å overse fra gateplan. Inne ble de frittstående principalpipene fra det første orgelet latt stå på østgalleriet ved utskiftningen på 1970-tallet av visuelle grunner, og de er der fortsatt; dagens instrument er et Paul Faust-orgel fra 1951 med 25 stemmer.