Erlöserkirche, Protestantisk kirke i Münster, Tyskland

Erlöserkirche er en enkel enskipet mursteinkirke, reist 1949–1950 etter Otto Bartnings Notkirche-type på grunnmuren til forgjengeren i nyromansk stil som ble ødelagt under andre verdenskrig. Antydede sideskip, uvanlig for slike nødskirker, gir interiøret en basilikalsk karakter. Inne dominerer et terrakottafarget gulv og et enkelt tretak; ved siden står en rundt 15 m høy stubb av det gamle tårnet med tre støpestålklokker stemt i Te-Deum-motivet h°–d′–e′.

Bygningen ble designet av arkitekten Otto Bartning mellom 1949 og 1950 som en del av et kirkegjenoppbyggingsprogram etter andre verdenskrig. Det representerte tidlige forsøk på å utvikle nye metoder og materialer for å gjenoppbygge religiøse bygninger i skadde byer.

Navnet Erlöserkirche («Frelserkirken») ble allerede brukt av den nyromanske forgjengeren fra 1898–1900, og menigheten beholdt det for Otto Bartnings bygg fra 1949–1950. Den bevarte tårnfoten på omtrent 15 meter ved siden av teglskipet rommer tre støpestålklokker stemt etter Te-Deum-motivet h°–d′–e′. Inne samler orgelet som Patrick Collon i Brussel bygde i 1998–1999, franske, sør- og midttyske, italienske og spanske registre.

Kirken står på grunnmuren til forgjengeren fra 1898–1900; det bevarte tårnstumpet på omtrent 15 meter med tre støpestålklokker er plassert på siden av skipet, så se etter det gamle tegltårnet ved siden av bygningen fra 1949–1950. Interiøret er enkelt med terrakottafarget gulv og et enkelt trehvelv; det store Collon-orgelet fra 1998–1999 har 38 stemmer på to manualer og pedal.

Kirken står på grunnmuren til sin nyromanske forgjenger fra 1898–1900, tegnet av Karl Siebold og ødelagt under andre verdenskrig. Bare en sidestilt, omtrent 15 meter høy stump av det gamle klokketårnet er bevart, og den rommer tre store støpestålklokker stemt etter Te-Deum-motivet h°-d'-e'.