Eremitage, Barokkslott i Waghäusel, Tyskland

Eremitage er en sekstenkantet sentralbygning med fire korsformede fløyer og tre bevarte kavalerpaviljonger ordnet radielt; den fjerde ble revet i 1969 og stedet er markert på bakken. Hovedbygningen har to etasjer pluss en tredje kuppeletasje, uten pilastre og korniser, bare smale lisener markerer kantene. Mansardtak, takvinduer og prydskorsteiner danner et variert taklandskap, og en omsluttende mur med åpninger understreker den sirkelformede ordningen.

Damian Hugo Philipp von Schönborn, fyrstbiskop av Speyer, lot oppføre Eremitage 1724–1729 som jakt- og lystslott, etter at han flyttet residensen sin til Bruchsal. De første planene kom fra Michael Ludwig Rohrer, hoffarkitekt for markgrevinne Franziska Sibylla Augusta av Baden. Rundt 1730 ble de åtte eremittbuene erstattet av fire toetasjes kavaljerpaviljonger, trolig etter forslag fra Balthasar Neumann, som også bygde dem ut.

Navnet Eremitage viser til eremittidealet, men de åtte eremittpaviljongene ble erstattet rundt 1730 av fire toetasjes kavalerpaviljonger, trolig etter forslag fra Balthasar Neumann. Tre av dem står fortsatt; den manglende nordvestlige er markert på bakken. I kjøkkenbygningen finnes nå et galleri og en kafé.

Slottet ligger nær Waghäusel jernbanestasjon og er tilgjengelig med regiontog og busser. Området er stort, så besøkende bør ha på seg komfortable sko når de utforsker de ulike paviljongene og hagene som er spredt over eiendommen.

Slottet gjennomgikk en dramatisk forvandling da en sukkerfabrikk drev på området fra 1837 til 1995. Denne industrielle bruken satte synlige spor og viser hvordan stedets formål endret seg grunnleggende i løpet av to århundrer.