Schloss Nischwitz, Slott i Thallwitz, Tyskland

Schloss Nischwitz er et rokokkoslott i Nischwitz i Thallwitz kommune, oppført 1714–1721 etter tegninger av Matthäus Daniel Pöppelmann og ombygd rundt 1750 av Johann Christoph Knöffel for Heinrich von Brühl. Anlegget er organisert rundt en æresgård som flankeres av to kvartsirkelformede åpne gallerier som forbinder slottet med kavalerhusene; i øst lukkes gården av det tårnformede huset Point de Vue. Knöffel inndelte fasadene med bundne lisener, på slottet utført som illusjonsmaleri og på nybyggene som flat stukk.

Her lå det tidligere et herregårdshus, men mellom 1745 og 1750 lot den saksiske statsministeren Heinrich von Brühl arkitekten Johann Christoph Knöffel omgjøre det til et stort rokokkoslott. Under sjuårskrigen ble bygningen angrepet av prøyssiske tropper på grunn av personlige konflikter mellom Fredrik II og greven av Brühl.

Hagesalen og festsalen har senbarokke vegg- og takmalerier som tilskrives den italienske maleren Stefano Torelli og viser jaktscener og mytologiske motiver. Under plyndringen i 1758 ble bare speilene over peisene og på pilarene i vindusveggen revet ut, slik at rokokkodekorasjonen i salen har beholdt sitt opprinnelige helhetsinntrykk.

Anlegget er privateid og restaureres trinnvis, så det er ikke et fritt tilgjengelig museum. Utenfra sees den restaurerte gårdsfasaden, orangeriet, administrasjonsbygningene og tehuset i parken. Hagefasaden er siden begynnelsen av 1980-tallet i stor grad ført tilbake til opprinnelig stand av polske konservatorer.

I 1758 under krigen rettet prøyssiske tropper spesifikt mot dette slottet, ikke av militære grunner, men på grunn av personlige spenninger mellom to mektige politiske skikkelser. Dette viser hvordan maktkamper på høyeste nivå kunne avgjøre skjebnen til en enkelt bygning.