Schloss Stammheim, Boligslott i Stammheim, Köln, Tyskland

Schloss Stammheim var et toetasjes rokokkoslott med høyt brutt mansardtak, oppført rundt 1780 og tilskrevet byggmester Johann Georg Leydel. Hovedbygningen med 9 ganger 4 akser hadde fløyer med 3 ganger 2 akser mot Rhinen. Bare en profilert inngangsinnfatning med dobbelt våpen er bevart, gjenbrukt i Ulrich-Haberland-Haus.

Ved slutten av det første årtusenet fantes en kongelig gård i Stammheim; i 959 skjenket erkebiskop Bruno den til Köln-klosteret Groß St. Martin. Slottet nevnes første gang i et dokument i 1083 og var fra 1136 sete for ridderne von Stammheim. Rundt 1780 lot Friedrich Ferdinand von Scharffenstein oppføre rokokkoslottet, tilskrevet byggmester Johann Georg Leydel. I 1928 kjøpte byen Köln eiendommen; et flyangrep i 1944 brant det ut.

Navnet Stammheim forekommer i dokumenter som Stamhem, Stampheym og Stamel. Den siste mannlige medlemmen av ridderfamilien Stammheim, Johann, bodde her på 1600-tallet; datteren Maria giftet seg med Wimar von der Sülzen i 1637 og brakte slottet med i ekteskapet. Hun døde i 1698.

Selve slottet finnes ikke lenger; bare en profilert inngangsramme med et dobbelt våpen i slutsteinen er bevart, gjenbrukt på Ulrich-Haberland-Haus. Parken, anlagt i 1832 etter tegning av Maximilian Friedrich Weyhe, er fritt tilgjengelig og rommer siden 2002 en skulpturpark. En steinløve markerer starten på lindealléen som en gang førte til slottet.

Slottet brant ut under et flyangrep i 1944, og den toetasjes murruinen sto på Rhines høyre bredd til begynnelsen av 1950-tallet. Bare en profilert inngangsramme med et dobbelt våpen i slutsteinen er bevart, gjenbrukt ved byggingen av Ulrich-Haberland-Haus.