Stadtkirche St. Dionys, Gotisk kirke i Esslingen am Neckar, Tyskland

St. Dionysius kirke er en gotisk kirke på sørsiden av torget i Esslingen. Det nordlige tårnet, forhøyet til 59 meter, og det sørlige tårnet på 55,5 meter har ulik høyde; den høyere åttekantede midtspiren reiser seg over et firkantet stentårn med smale buevinduer. Det lange rødbrune taket og de høye spissbuede vinduene med masverk vender mot torget, og ved foten av midttårnet står en liten bygning med grønt tak.

Her sto en Vitaliskirke rundt år 700, og dens etterfølger fra slutten av 800-tallet var da den største steinkirken i indre Schwaben. Etter at kong Fredrik II i 1213 overførte sognet til Speyers domkapittel, ble den gotiske St. Dionys kirke reist: koret ble erstattet i 1297, skipet forlenget vestover rundt 1300 og tårnene hevet til 59 og 55,5 meter rundt 1320.

Korets sju vinduer bevarer et nesten komplett sett med glassmalerier fra tidlig 1300-tall, det eneste i Tyskland som ikke ble endret av 1800-tallets restaureringer. Fem vinduer har originalrutene ordnet i fire kolonner og fjorten rader; av dyreserien er bare seks av de opprinnelige 24 rutene bevart. I 1942 ble glasset tatt ned og etter krigen satt tilbake i rekkefølgen Hans Wentzel foreslo, fullført i 1953 med femten moderne ruter av Adolf Saile.

Kirken ligger på sørsiden av Esslingens markedsplass, ved siden av den katolske Münster St. Paul og Frauenkirche, slik at alle tre kan ses på én tur. Inne i kirken gjør bygningens akse et synlig knekk der det nye koret ble reist i 1297; det flate tretaket og de høye spissbuede vinduene preger skipet.

Kirken bevarer et nesten komplett sett med glassmalerier fra tidlig 1300-tall, det eneste i Tyskland som ikke er endret av 1800-tallets restaureringer og rengjøring. Fem korvinduer har stort sett originale ruter; i 1942 ble glasset tatt ned og etter krigen satt opp igjen i en rekkefølge foreslått av Hans Wentzel, supplert med femten moderne stykker av Adolf Saile innen 1953.