Protestant church, Coesfeld, Kirkebygning i Coesfeld, Tyskland

St. Ignatius-kirken er en hallkirke i rød tegl med seks travéer og en høy midtfasade delt av pilastre og bånd i lys stein. Tre rundvinduer sitter over et høyt spissbuevindu med steinsprosser og en steinportal med relieffpanel. En lavere teglfløy med hjørnetårn flankerer venstre side, og høye spissbuevinduer med steininnfatning løper langs den synlige sideveggen.

Grunnsteinen ble lagt 1. mai 1673 av fyrstebiskop Christoph Bernhard von Galen; taket ble dekket med skifer i 1688 og hvelvene fullført i 1691, samme år som korets hvelv kollapset og drepte fem arbeidere. Den første gudstjenesten ble holdt på Kristi himmelfartsdag 1694, og innvielsen fant sted i 1710 etter at Johann Rendeles hadde fullført interiøret. Fra 1803 ble kirken brukt felles av katolikker og protestanter til 1969, da den gikk over til den protestantiske menigheten.

Kirken er oppkalt etter Ignatius av Loyola, jesuittenes grunnlegger, som bygde den fra 1673. Fra 1803 delte den lille protestantiske menigheten på rundt tretti personer den med de katolske skolegudstjenestene i Nepomucenum; dette simultaneum varte til 1969, da bygningen gikk over til protestantene. Høyalteret kommer fra fransiskanerkirken i Soest, en stiftelse fra fyrstebiskop Franz von Fürstenberg.

Kirken ligger i sentrale Coesfeld, ved siden av sognekirken St. Lambert. Interiøret er en sal med seks travéer og sterkt framspringende veggpillarer, orgelgalleri i vest og under det en lavt hvelvet forhall. Her står høyalteret fra den tidligere fransiskanerkirken i Soest og prekestolen fra Erwitte.

Høyalteret kommer fra minorittkirken i Soest, gitt av fyrstbiskop Franz von Fürstenberg i Paderborn; det ble laget i samme verksted som det tapte originalalteret, men er omtrent fem meter lavere. Prekestolen kommer fra Erwitte. Under gjenoppbyggingen i 1945 sto først et enkelt svart kors der alteret hadde vært.