Kloster Grauhof, Barokkirke i Goslar, Tyskland

St. Georgs kollegiatkirke danner nordsiden av klostergården i Grauhof, sørøst for Goslars bydel Hahndorf. Det er en treskipet salbygning med saltak, et inntrukket rektangulært kor i øst og et firkantet tårn med spiss hette i sør. Veggene deles av pilastre og rundbuede vinduer, og over portalen står tre helgenstatuer. Korgulvet ligger flere meter over skipet og nås via en trapp med marmorbalustere; under det ligger en krypt.

Klosteret var opprinnelig et forverk av Goslars St. Georg-stiftelse; etter Goslar-uroen i 1527 flyttet augustinerkorherrene til Grauhof og bygde det ut til et kloster. I 1569 ble det opprettet en latinskole under den lutherske reformasjonen, og i 1643 ble anlegget rekattolisert under Hildesheim og befolket av korherrer fra Windesheim. Barokkirken ble gjenoppbygd i 1711–1717 etter tegninger av Francesco Mitta, og i 1741 ble det føyd til et toetasjes sakristi og kapell under Johann Daniel Köppel. Sekulariseringen i 1803 overførte bygninger og land til Hannovers klosterfond.

Kirken er en etappe på Harzer Klosterwanderweg, en langdistansetursti mellom tidligere klostre i Harz. Orgelet, som Christoph Treutmann den eldre bygde i 1734–1737, lyder hvert år under Grauhofer Orgelsommer, en konsertserie som trekker organister som søker klangen fra Bachs tid i Thüringen.

Kirken danner nordfløyen av klostergården sørøst for Hahndorf, en bydel i Goslar. Korets gulv ligger flere meter over skipet og nås via en trapp med marmorbalustere; under koret ligger krypten. Anlegget er en etappe på vandreruten Harzer Klosterwanderweg.

Kirken rommer et av de største barokkorglene i Nord-Tyskland, og det er fortsatt spillbart i dag. Besøkende kan se instrumentet på nært hold inne i skipet, og ved spesielle anledninger kan det fortsatt høres.