St. Nikolaus, Kirkebygning i Sülz, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

St. Nikolaus er en treskipet nyromansk basilika med tverrskip og et slankt tårn med rombisk tak, bygget i tuff og basalt mellom 1903 og 1909 etter tegninger av Franz Statz. Interiøret har en trelief fra 1909 bak prestens sete, en døpefont fra 1892 og 14 korsveisstasjoner av Ludwig Feldmann. I 1919 laget Johannes Osten tre nybysantinske mosaikker i hovedapsiden og krigsminnekapellet, utført av firmaet Puhl & Wagner; apsismosaikken viser Kristus som Pantokrator mellom døperen Johannes og Guds mor.

På dette stedet sto fra 1201 et kapell viet til sankt Nikolaus, som ble revet i 1474 under de burgundiske krigene. Katolikkene i Sülz bygde først en hjelpekirke ved Marsiliusstraße rundt 1875, som ble egen menighet 29. juni 1892. Deretter finansierte Sülz-beboerne den nåværende kirken, reist 1903–1909 etter tegninger av Franz Statz, sønn av domkirkebyggmesteren Vincenz Statz.

Menigheten har navn etter Nikolaus av Myra, og kirken står på stedet for et kapell viet til ham, dokumentert i 1201 og ødelagt i 1474 under de burgundiske krigene. I hovedapsiden finnes en nybysantinsk mosaikk laget i 1919 av Johannes Osten og utført av firmaet Puhl & Wagner, som viser Kristus som Pantokrator mellom døperen Johannes og Guds mor.

St. Nikolaus ligger ved Berrenrather Straße ved Nikolausplatz i Sülz; inngangen vender mot plassen, og kirken nås til fots eller fra trikkeholdeplassene langs Berrenrather Straße. Bygningen er en menighetskirke i bruk, så besøket legges rundt gudstjenestene. Mühleisen-orgelet fra 2009 med 48 registre spilles ved konserter som menigheten kunngjør.

Mühleisen-orgelet fra 2009 har 48 registre på tre manualer og pedal, med mekanisk spill- og elektrisk registertraktur. Svellskapet kan åpnes mot tårnrommet og brukes som et fjernt "Fernwerk" — en effekt som høres i skipet.