Eistalviadukt, Jernbanebro i Rheinland-Pfalz, Tyskland

Eistalviadukt er med 271 meter den lengste jernbanebroen i Pfalz, og overkanten ligger 36 meter over Eisbach. Teknisk sett en bjelkebro: to armert betong-landkar med buer forbindes av en over 200 meter lang stålfagverkskonstruksjon med parallelle korder og åpen brubane, båret av to betongsøyler opptil 35 meter høye. Også vei L395 spennes over.

Planleggingen av Eistalbahn begynte bare tre år etter Tysklands første jernbanelinje Nürnberg–Fürth, men gapet mellom Enkenbach–Eiswoog og Ramsen–Grünstadt ble først lukket da viadukten åpnet i 1932, til en kostnad av 960 000 riksmark. Under byggingen av Westwall og senere under andre verdenskrig gikk krigsmateriell vestover over broen. Lavtflygende fly og bomber skadet den i 1944 og 1945; etter reparasjon var den farbar igjen fra 1949. Det siste toget krysset broen 31. desember 1988.

Navnet kommer fra bekken Eisbach og demningen Eiswoog som brua krysser. Siden 1988 går det ingen tog over brua, men den museale smalsporede jernbanen Stumpfwaldbahn har sin vestlige endestasjon i en lokomotivstall rett under viadukten, og den gamle holdeplassen med sporene mot Enkenbach-Alsenborn er bevart.

Ingen tog går over brua etter den siste spesialturen med skinnebuss 31. desember 1988; den gjenåpnede Eistalbahn fra Grünstadt ender ved holdeplassen Eiswoog like øst for brua. Noen meter fra holdeplassen gir et utsiktspunkt sørover mot Eisbach-dalen, demningen med hotell og reservoaret. Under brua ligger lokomotivstallen som er vestre endepunkt for museumsjernbanen Stumpfwaldbahn med smalspor.

Broen er en stål fagverkskonstruksjon, ikke stein: to stålfagverksspenn med parallelle korder og åpen brudekke hviler på to opptil 35 meter høye armert betong-pilarer, med buer av armert betong ved skråningene. Byggingen i 1932 kostet 960 000 riksmark.