Ibbenbürener Bergplatte, Fjell i Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Ibbenbürener Bergplatte er en rygg av karbonbergarter som er hevet som en horst, når 176,1 m, strekker seg 14 km i vest-nordvestlig retning og er 5 km bred nord for Ibbenbüren. Den østlige delen, Schafberg, og den vestlige delen, Dickenberg, skilles av den 2 km brede Bockradener Graben. Det høyeste naturlige punktet ligger nær Blomenkamp-senderen, mens en gruvetipp nordøst for Dickenberg overstiger 190 m.

Fjellet ble dannet gjennom geologiske prosesser og inneholder kullforekomster fra karbonperioden for rundt 300 millioner år siden. Mennesker utnyttet senere disse ressursene gjennom gruvedrift, noe som formet regionens økonomi i århundrer.

Navnet Schafberg brukes i gruvesammenheng om hele Ibbenbürener Bergplatte, mens den østlige delen kalles Ostfeld og den vestlige Dickenberg, altså Westfeld. Ved Querenberg mellom Ibbenbüren og Mettingen antas navnet å komme fra lavtysk Quern, håndkvernen: i 1932 ble flere slike kvernsteiner funnet i flat- og hauggraver fra 800-tallet, og det sto tidligere et Mühlsteinregal der.

Den beste utsikten får man fra Rudolfshalde, en kullhaug fra Ibbenbüren-gruven som rager over platået; ved klar sikt ser man til Osnabrück, Rheine og Emsland kjernekraftverk nær Lingen. Det høyeste naturlige punktet, 176,1 m, ligger i grenda Osterledde, omtrent 90 m sørvest for Blomenkamp-senderen. Platået strekker seg 14 km i vestnordvestlig retning og er 5 km bredt; deler ligger i natur- og geoparken TERRA.vita.

Det høyeste punktet er ikke naturlig: en gruvhaug nordøst for Dickenberg, omtrent 300 m lang og 60 m bred, går over 190-meterskoten og ligger høyere enn den naturlige toppen på 176,1 m. Fra kullhaugen Rudolfshalde rekker utsikten til Osnabrück, Rheine og Emsland kjernekraftverk i Lingen.