St. Martinus, romersk-katolsk kirke i Pingsheim, Nörvenich, Tyskland

St. Martinus i Pingsheim er en romansk kirke som første gang nevnes i et dokument i 1022, da erkebiskop Heribert skjenket den til Groß St. Martin-klosteret i Köln. I 1912 ble riving avslått med henvisning til verneverdien, og kirken ble restaurert og fikk et sørlig sideskip, ferdigstilt 5. oktober 1913 til en kostnad av 22 000 mark. Av det gamle inventaret ble korsveistasjonene, skriftestolen, seks benker, et lite alter, alterkorset og evighetslampen beholdt.

Kirken ble først nevnt i dokumenter i 1022 og plassert under omsorgen til Kölns Groß St. Martin-kloster. I 1279 vises den i registre knyttet til Pingsheim-freden, noe som viser dens betydning som et lokalt landemerke.

Sognet tilhører erkebispedømmet Köln og er det eneste i Nörvenich kommune; sognene i Wollersheim, Embken og Muldenau hører også dit. Kirken er viet til Martin av Tours, og freden i Pingsheim 14. oktober 1279 er knyttet til bygda. Korsveistasjonene, skriftestolen, seks benker, et lite alter, alterkorset og evighetslampen ble overtatt fra det gamle inventaret i 1912–1913.

St. Martinus ligger i Pingsheim, en del av Nörvenich i Kreis Düren; veien L263 fører inn i bygda. Menigheten er den eneste i kommunen som hører til erkebispedømmet Köln, så messetidene følger Kölns ordning. Bygningen ble restaurert og fikk et sørlig sideskip i 1912–1913, og de to alterne ble konsekrert 17. juni 1918.

Kirkens klokker ble fjernet under begge verdenskrigene og måtte støpes om, først i 1927 etter første verdenskrig og igjen etter andre verdenskrig. Dette gjenspeiler 1900-tallets turbulente historie.