Klosterkirche Mariä Himmelfahrt, Cistercienserklosterkirke i Fürstenfeldbruck, Bayern, Tyskland

Klosterkirche Mariä Himmelfahrt er en tidligere cistercienserklosterkirke i Fürstenfeldbruck, oppført fra 1700 av Giovanni Antonio Viscardi. Utvendig er den 87 meter lang og 32 meter bred, med et 70 meter høyt tårn nord mellom kor og skip. Den femaksede fasaden stabler toskanske, joniske og korintiske søyler; interiøret inndeles av murpilarer med fire halvsøyler hver, tønnehvelv og høye gallerier.

Grunnsteinen ble lagt 5. august 1700 under kurfyrst Max Emanuel av Bayern etter tegninger av hoffarkitekten Giovanni Antonio Viscardi. Arbeidet stoppet i 1701 og ble gjenopptatt i 1716 under Johann Georg Ettenhofer; koret var ferdig i 1723, skipet ble innviet i 1741, tårnet fullført i 1745 og fasaden i 1747. Innredningen pågikk til 1766. Etter at klosteret ble opphevet i 1802/03, ble rivingen avverget da kirken i 1816 ble opphøyet til kongelig kirke.

Takmaleriene er sene verk av Cosmas Damian Asam, fullført i koret i 1723 og i skipet i 1731. Fra vest til øst vises drømmen til Bernhards mor, julevisjonen, hertugen av Aquitaines omvendelse og ordenspatronens påkledning; i koret skildres englenes utpeking av stedet og klosterets grunnleggelse, avsluttet med høyalterbildet av Marias himmelfart.

Kirken ligger i klosterkvartalet ved vestkanten av Fürstenfeldbruck. Siden 1964 er den sidekirke til St. Magdalena menighet og brukes mest til bryllup og gudstjenester, så sjekk menighetens oppdaterte program før reisen. Vestfasaden med tre søyleordener og skråstilte sokler sees best om formiddagen.

Kirken kalles «bayerske Escorial» fordi den lange fasaden og klosteranlegget minner om Filip IIs palasskloster nær Madrid. I gavlnisjen står en kobberstatue av Salvator Mundi, med ordenshelgenene Bernhard og Benedikt på postamenter på sidene. Et særtrekk ved Fürstenfeldbruck er at søylefotenes sokler i fasaden er satt skrått.