Liebfrauenkirche Recklinghausen, Nygotisk sognekirke i Recklinghausen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Liebfrauenkirche er en nygotisk kirke i rød teglstein med et sentralt firkantet tårn kronet av en bratt mørk skiferspire. Tårnet har sammenstilte spissbuede vinduer og en urskive, og de lavere sidepartiene har store spissbuede vinduer og gavler. Innvendig er den en treskipet hallkirke med like høye skip.

Gruvedriften ved General Blumenthal fra 1873 førte gruvearbeidere til Dortmunder og Castroper Straße, og befolkningsveksten førte til en midlertidig bindingsverkskirke som ble innviet 9. oktober 1900. Arkitekten Franz Lohmann tegnet den permanente kirken, som ble påbegynt i 1901 og innviet 19. oktober 1903. Siden 1987 er den et fredet kulturminne.

Kirkens nav kommer fra forgjengeren, en provisorisk bindingsverkskirke innviet i 1900 som Rosenkranzkirche, der folkenavnet Liebfrauenkirche ble hengende. I høyre sideskip viser Mariaalteret Maria som rekker en rosenkrans til den hellige Dominikus. I det slanke vesttårnet henger fem klokker av støpestål fra Bochumer Verein, tre fra 1922 og to fra 1958.

Kirken ligger på en høyde ved Castroper Straße 43, dit man kommer fra Liebfrauenstraße via en innkjørsel og fra Rosenstraße via to trapper. Av de fem inngangene er den fremre venstre døren bygget om til trinnfri inngang for besøkende med nedsatt bevegelighet. Inne er midtskipet og sideskipene like høye, så hele gulvet kan passeres på ett nivå.

Tårnets nedre del er firkantet og blir rund oppover; på 45 meters høyde står apostelfigurene Peter og Paulus. De fem støpestålklokkene kommer fra to generasjoner: de tre store (ais°, cis′, e′) ble støpt i 1922, de to små (fis′, gis′) kom til i 1958.