Wesel Railway Bridge, Jernbanebro i Wesel, Tyskland

Wesel jernbanebro var en Rhinkryssing på 1 950 meter på linjen Haltern–Venlo, åpnet i 1874. Spennet over elven besto av fire ståldeler på 104 meter hver, flankert av murte tilførselsbroer: 65 teglbuer på 770 meter på venstre bredd og 32 teglbuer pluss 6 stålbroer på 766 meter på høyre. Teglsteinene ble brent på stedet av leiren som ble gravd ut fra pilarfundamentene. Broen finnes ikke lenger; bare Fort I på venstre bredd er bevart.

Cöln-Mindener Eisenbahn-Gesellschaft bygde brua 1872–1874 for linjen Hamburg–Venlo, åpnet 1. mars 1874; med 1 950 meter var den da Rhins lengste bru. Den ble fornyet på de gamle pilarene i 1926–27, sprengt av tyske pionerer 10. mars 1945 og aldri gjenoppbygd. Bare den tilstøtende veibrua fra 1917 ble gjenreist etter krigen.

Broen ga navn til Robert A. Gouldin Bridge: USAs hær kalte sin gjenoppbygging i 1945 opp etter major Gouldin ved 355th Engineer General Services Regiment, som omkom under byggingen. Anlegget er registrert som bygningsminne i Nordrhein-Westfalen og er en del av Route der Industriekultur, industriarvenes rute i Ruhr.

Broen finnes ikke lenger: tyske ingeniørsoldater sprengte den 10. mars 1945, og den ble aldri gjenoppbygd. Bare restene av de to strømpillarene sto til 1968, da de ble fjernet fordi de hindret skipsfarten. På venstre bredd er det murte Fort I fra Cöln-Mindener Eisenbahn bevart bak vollen, i privat eie.

Bruhodene av tegl ble brent på stedet av leire som ble gravd ut ved pelargrunnarbeidet. Med 1 950 meter var byggverket den lengste Rhinen-broen i sin tid, og de fire stålspennene over elva målte 104 meter hver. Cöln-Mindener Eisenbahn stilte ut planene på verdensutstillingen i Wien i 1873 og fikk et æresdiplom.