St. Gregorius im Elend, Neobarokk kirke i Altstadt-Süd, Köln, Tyskland

St. Gregorius im Elend er en rød teglsteinskirke i Altstadt-Süd i Köln, bak en teglsteinsmur med buet port og svart jerngrind. Fasaden har høye bueformede nisjer med statuer, delvis skjult av en stor grønn busk. Et bratt mørkegrått tak ender i en trekantet gavl med skulpturer, kronet av en grønnpatinert lykt med søyler og spir.

Kirken ble bygget i 1765 og ble hardt skadet under andre verdenskrig. Ytterveggene overlevde og interiøret ble gjenoppbygd, med gjenoppbyggingen fullført i 1967.

Navnet kommer fra Katharinengässchen, tidligere kalt "im Elend"; et dokument fra 1335 kaller kirkegården "ellendiger kirchooyv". Her ble utlendinger som døde hjemløse i Köln begravet, sammen med selvmordere og henrettede. På den lille kirkegården er det bevart gravsteiner, blant annet over Kaspar von Kleingedank (død 1590) og et minnesmerke over Joost van den Vondels mennonittiske familie, som flyktet fra Antwerpen.

Kirken ligger i sørlige gamlebyen nær Katharinengässchen og er lett å nå til fots fra sentrum. Besøkende er velkomne i åpningstidene, enten for gudstjenester eller for å gå gjennom interiøret på egen hånd.

Kirkegården er dokumentert allerede i 1335 under navnet «ellendiger kirchooyv», før det sto et kapell her. Den ble brukt til fremmede som døde hjemløse i Köln, og til selvmordere og henrettede, senere kalt de «ikke-katolske døde». På den lille kirkegården er det bevart gravsteiner, blant annet over Kaspar von Kleingedank, død i 1590.