Dunum Church, kirkebygning i Dunum, Tyskland

Dunum kirke er en romansk teglsteinskirke påbegynt rundt 1200–1220, med en inntrukket halvrund apsis og et bratt tak dekket av oransje-røde takstein. Langveggene har åtte store rundbuede vinduer som ble satt inn rundt 1860, og bygningen hviler på et fundament av granittblokker på en cirka to meter høy varft. Et frittstående klokketårn står for seg selv, som vanlig i Ostfriesland.

Byggingen av teglkirken startet mellom 1200 og 1220, som erstatning for en trekirke fra omkring år 1000. Teglsteinene ble brent ved kirken og mørtelkalken laget av lokale skjell; bygningen hviler på granittblokker på en oppkastet terp. Etter 1525 forkynte Ricardo Hicco reformasjonen her i Harlingerland. Vestgavlen ble fornyet i 1712, og omkring 1860 ble åtte store buevinduer hugget inn i murene.

Menigheten har omkring 1000 medlemmer, og messingkorpset, som ble grunnlagt i 1879, er det eldste i Harlingerland. Prekestolen ble bygget i 1769 av Esens-snekkeren Gerdt Behrens og malt i 1770 av Claes Röttgers fra Wittmund. En tinnkanne til nattverden ble gitt i 1700 av Hinrich Johannsen Kuchenbäcker fra Esens.

Bygningen ligger i Hauptstraße 30 i Dunum, Niedersachsen, hvor den er lett å finne. For oppdatert informasjon om arrangementer eller besøksmuligheter anbefales det å kontakte kirkeforvaltningen før besøket.

Granittdøpefonten stammer trolig fra trekirken rundt år 1000. I motsetning til de fleste østfrisiske døpefonter fra 1200-tallet i Bentheimer sandstein, er den hugget ut av en flyttblokk, med fire halvfigurer som folder hendene ved kanten. Utvendig, i høyde med det tilmurte hagioskopet, viser middelalderske slipemerker at våpen ble velsignet og hellig murverk skrapt bort her.