Dominikanerkloster St. Albert, Dominikanerkloster i Leipzig, Tyskland

Dominikanerkloster St. Albert er et dominikanerkloster i Georg-Schumann-Straße 336 i bydelen Wahren i Leipzig. Klosterkirken, som ble reist i 1951–1952 etter tegninger av arkitekt Andreas Marquart, er en hvitmalt hallkirke av pusset tegl med et klokketårn i øst. Rundbuen går igjen i orgelgalleriet, koret og vinduene.

Et første dominikanerkloster ble grunnlagt i Leipzig i 1231; kirken Paulinerkirche ble innviet i 1240 av erkebiskop Hildebrand av Magdeburg. Klosteret ble oppløst i 1539 under reformasjonen, og bygningene gikk i 1543 over til Universitetet i Leipzig. Dominikanerne kjøpte tomten i Wahren i 1931 og innviet 20. desember 1931 et kapell i det eksisterende huset; klosterkirken ble innviet 16. november 1952.

Klosterets nav viser til dominikaneren og lærde Albertus Magnus; fellesskapet driver et referansebibliotek med omkring 5000 bind om teologi, filosofi og kunst, samt et gjestehus med 16 rom og møterom. Medlemmene arbeider som menighetsprester og åndelige veiledere, og det arrangeres samlinger om åndelige temaer.

Klosteret ligger i Georg-Schumann-Straße 336 i bydelen Wahren nord i Leipzig. Anlegget omfatter et gjestehus med 16 rom, møterom, et oratorium og et rom med peis, og det arrangeres samlinger om åndelige temaer. Biblioteket med rundt 5000 bind om teologi, filosofi og kunst er en referansesamling med begrenset offentlig tilgang.

5. august 1999 avduket Israels ambassadør Avi Primor en minneplate i klosterkirken over overordnede Aurelius Arkenau, som der hadde skjult jøder, desertører, kommunister og tvangsarbeidere mellom 1942 og 1945. På vegne av Yad Vashem erklærte han ham posthumt som Rettferdig blant nasjonene.