Dominikanerkloster Soest, Klosterkompleks med kirke i Soest, Tyskland

Dominikanerkloster Soest er et middelaldersk klosterkompleks sentrert rundt en kirkebygning i byen Soest. En bevart fløy av den opprinnelige korsgangen står fortsatt og forbinder til en tilstøtende kommersiell bygning.

Dominikanerklosteret ble grunnlagt mellom 1228 og 1232 og anerkjent som fullverdig konvent i 1241, noe som krevde minst tolv brødre. Det tilhørte provinsen Teutonia og senere Saxonia, mot motstand fra erkebiskopene i Köln. Etter reformasjonens innføring i Soest i 1531/32 tok brødrene seg av det gjenværende katolske mindretallet. Fellesskapet ble oppløst i 1814, og Helligkors kirke ble revet i 1820.

I Soest ble dominikanerne kalt «svarte brødre»; gågaten Brüderstraße nordvest i gamlebyen fører navnet videre. Også vertshuset Mönchshof viser til munkene, men ifølge kilden kan forbindelsen være uhistorisk. Klosterarkivet oppbevares i dag i Staatsarchiv Münster.

Den bevarte fløyen ligger i nordvestre del av Soests gamleby, i gågata rundt Brüderstraße, og er bygd sammen med et tilstøtende varehus; den ses altså utenfra i stedet for at man går inn i et kloster. Klosterarkivet oppbevares i dag i statsarkivet i Münster.

I 1754 bodde omkring 40 munker i klosteret, men ved dets oppløsning gjenstod bare en håndfull. Denne kraftige nedgangen gjenspeiler bredere endringer i det religiøse livet i den perioden.