Corneliusbrücke, Vei- og buebro i Berlin-Mitte, Tyskland

Corneliusbrücke er en vei- og buebro over Landwehrkanal ved kanalkilometer 2,65 som forbinder Corneliusstraße med Katharina-Heinroth-Ufer og Lützowufer i bydelen Tiergarten. Broen ble gjenoppført i armert betong i 1954/1955 og har et svakt buet brudekk, 14 m seilingsbredde, seks kjørefelt og brede fortau på begge sider. Det grønnmalte jernrekkverket bærer bare broens navn og et skilt med byggeårene 1954/1955.

Broen ble bygget i 1875 og ble fullstendig gjenoppbygd i 1955 etter krigsskader. Denne gjenoppbyggingen gjenspeiler Berlins innsats for å gjenopprette infrastrukturen etter andre verdenskrig.

Broen er oppkalt etter maleren Peter von Cornelius, som deltok i den kunstneriske utsmykningen av Berliner Dom. Navnet ble gitt i 1901, ett år etter at broen ble utvidet til 19 meter. Broen forekommer også i Ida Boy-Eds roman Vor der Ehe fra 1915.

Broen har seks kjørefelt og brede fortau på begge sider, slik at fotgjengere går på egne traseer. Båter passerer under broen gjennom en 14 m bred åpning. Utfluktsbåtselskapet Reederei Riedel har et påstigningssted ved broen, og Sør-Koreas ambassade ligger på kanalens nordbredd.

Det var kanalbreddene rundt broen, ikke broen selv, som ble sikret med nye spuntvegger og fyllmasser frem til våren 2011. 18. april 2011 fjernet arbeidere vaierne og betongblokkene som siden slutten av 1990-tallet hadde holdt oppe de skjeve gamle trærne ved Lützowufer, plantet rundt 1884.