Lausitz Velodrom Cottbus, Velodrom i Cottbus, Tyskland

Lausitz Velodrom Cottbus er en halvt overdekket velodrom i bydelen Spremberger Vorstadt med en 333,33 meter lang betongbane belagt med syntetisk harpiks. Et tak på 8 600 kvadratmeter båret av 48 stålsøyler dekker banen og tribunen, mens indre bane er åpen; en glassfasade beskytter mot vind og regn. Det er rundt 1 900 sitteplasser og 1 300 ståplasser.

Max-Reimann-Stadion, fullført i 1952, hadde en 400 meter lang betongbane som i 1950- og 1960-årene trakk opptil 10 000 tilskuere til påske- og pinsekonkurransene. Rondellen ble revet og erstattet på samme sted av dagens 333,33 meter lange bane, innviet 31. oktober 1987. Anlegget har vært vertskap for tyske banemesterskap fem ganger, sist i 2016, verdenscuprunder i 1995 og 1996 og junior- og U23-EM i 2007, 2024 og 2026; foran 2024 skiftet det navn til Lausitz Velodrom Cottbus.

RSC Cottbus arrangerer her hvert år den internasjonale sprintkonkurransen Großer Preis von Deutschland im Sprint, og siden august 2012 holdes også Cottbuser Nächte im Bahnradsport her hvert år. I forbindelse med junior- og U23-EM i 2024 skiftet anlegget, som tidligere het Cottbuser Radstadion, navn til Lausitz Velodrom Cottbus.

Banen og tribunen har tak, mens indre bane er åpen. Banen er av betong med kunstharpiksbelegg, og utøverområdet ligger 1,80 meter under banens overflate. Banen eies av byen Cottbus.

Førernes depot, Fahrerlager, ligger 1,80 meter under banens overflate. Taket på 8 600 kvadratmeter bæres av 48 stålpilarer, og glassfasaden beskytter bane og tribuner mot vind og regn. Banen eies av byen Cottbus.