Palais de Büsing, Nybarokk bypalass i Offenbach am Main, Tyskland

Palais de Büsing er et toetasjes neobarokt bypalé under et skifertak av mansardtype, der den pussede fasaden deles av steinkorniser og segmentbuede vindusomramminger. På parksiden løper en terrasse over hele bredden, lukket av en balustrade i sandstein og nådd via en trapp som flankeres av to liggende løver som overlevde flyangrepet i 1943. Enetasjes kolonnadefløyer forbinder hovedbygningen med to lavere paviljonger ved Herrnstrasse.

Peter Bernard og Johann Georg d'Orville lot i andre halvdel av 1700-tallet oppføre en herregård med landskapspark her; i 1775 tilbrakte Goethe en sommer der med Lili Schönemann. I 1891 gikk eiendommen til Adolf Freiherr von Büsing-Orville, som fra 1899 ga arkitekt Wilhelm Manchot i oppdrag å bygge den ut til et nybarokt bypalé, noe som forklarer dagens navn. Byen Offenbach kjøpte bygningen i 1921 og brukte den som rådhus; et flyangrep i desember 1943 lot bare ytterveggene stå. Sidefløyene ble gjenreist i 1952–53, hovedfløyen i 1982–84.

Palassets navn kommer fra Adolf Freiherr von Büsing-Orville, hvis mor var av d'Orville-slekten; han fikk fra 1899 Wilhelm Manchot til å bygge herregården om til et nybarokt bypalass. Før første verdenskrig laget Rudolf og Otto Linnemann fra Frankfurt glassmalerier for bygningen. Om sommeren holdes det konserter i indre gårdsrom.

Deler av palasset leies ut av det tilstøtende hotellet som konferanserom og til arrangementer av alle slag, og om sommeren holdes det konserter i indre gårdsrom. Terrassen på parksiden, som nås via trappen med to liggende løver, vender mot Büsingpark. Spør hotellet på forhånd om rommene er åpne under et arrangement.

De to liggende løvene ved trappen på parksiden overlevde flyangrepet i desember 1943, da bare ytterveggene av palasset ble stående. De er hugget i sandstein og står ved foten av trappen opp til terrassen med balustrade, en detalj som lett overses når man kommer fra gaten.