Burgruine Eberburg, Slottsruin i Bayern, Tyskland

Burgruine Eberburg, også kalt Burg Ebermannsdorf, er en høydeborg på en skogkledd høyde 425 moh. over Ebermannsdorf. Den viktigste bevarte bygningen er et 16 meter høyt åttekantet kjerntårn av kalksteinskvadre, trolig fem etasjer høyt, med en høy inngang 4 meter over bakken; første etasje hadde ildsted og latrine. Av det opprinnelige anlegget på 23 ganger 24 meter med ringmur er bare små murrester bevart, og spor av fiskebeinsmuring tyder på en tidligere bygning på stedet.

Slottet var stamsete for den adelige slekten Ebermannsdorf, som først nevnes i 1079. En Razo von Ebermannsdorf opptrer i 1123 og en Wirnt von Ebermannsdorf i 1129 i dokumenter fra Ensdorf kloster; samme år nevnes første gang et kapell viet til Johannes Døperen. Slekten døde trolig ut med Albert von Ebermannsdorf i 1309; senere nevnes Dietrich Tanlacher (1364) og Jacob Kemnater (1464, 1476). På 1700-tallet flyttet innbyggerne antagelig til det noe lavere beliggende slottet Ebermannsdorf, som ble omfattende restaurert på 1900-tallet.

Slottsruinen ligger over Ebermannsdorf og fungerte som et viktig sete for lokale adelige familier gjennom århundrene. Stedet gjenspeiler hvordan middelalderslott fungerte både som forsvarsverk og boligsentre, noe som fremgår av kapellet viet til Johannes Døperen som en gang sto innenfor murene.

Tårnet står i skogen på en høyde på 425 meter over havet ovenfor Ebermannsdorf. Den høye inngangen på omtrent 4 meter ble nådd via en trekontruksjon, og tårnets indre er ikke åpent. Anlegget er registrert som bayersk arkeologisk minnesmerke D-3-6637-0120.

Tårnet er Bayerns eldste bevarte polygonale bergfried, bygget av kalksteinskvadre med en høy inngang 4 meter oppe. Første etasje hadde ildsted og avtrede, og rommet mellom murene var fylt med bruddstein og mørtel. Spor av fiskebeinsmuring tyder på en tidligere bygning på stedet.